Article on other languages:
- Tren
- قطار
- Влак
- Voz
- Tren
- Ishkuteutapan
- Vlak
- Trên
- Zug_(Eisenbahn)
- Τραίνο
- Trein
- Train
- Trajno
- Tren
- Rong
- Tren
- Juna
- Train
- Tren
- Traein
- Tren
- רכבת
- रेलगाडी
- Vlak
- Vonat
- Kereta_api
- Járnbrautarlest
- Treno
- 列車
- Lukalu
- 기차
- Zoch_(Baan)
- Hamaxostichus
- Engbunduka
- Traukinys
- Vilciens
- Воз
- തീവണ്ടി
- Kereta_api
- Tepozcōātl
- Trein
- Jarnbanetog
- Tog
- Train
- Pociąg
- Trem
- Antakuru
- Tren
- Поезд
- Vlak
- Train
- Vlak
- Vlak
- Воз
- Tåg
- Treni
- Cug
- தொடர்வண்டி
- รถไฟ
- Tren
- پويىز
- Поїзд
- قطار
- Tàu_hỏa
- Tring
- Trén
- באן
- 鐵路列車
 |
del.icio.us |
 |
Digg |
 |
Furl |
 |
|
 |
Rojo |
| Add to OnlyWire |
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.
Tog henger sammen med tysk Zug (tog) som igjen kommer av verbet zugen, å trekke, dra.
Innhold |
Tog, et transportmiddel på skinner
Historisk var de første jernbanetogene sammensatt av passive vogner som ble trukket av et aktiv trekkaggregat. De første trekkaggregatene var hester eller til og med mennesker. I noen få tilfeller var det også stasjonære trekkilder som via tau/wire/kjetting trakk vogner opp en kort stigning. Disse primitive togene kunne man finne på korte banestumper i den europeiske gruveindustrien o.l.
De første lokomotivene så dagens lys i starten på 1800-tallet. Richard Trevithick bygget det første kjørbare lokomotivet i 1804, men skinnene var for svake for denne tunge konstruksjonen og ble av samtiden ansett som en fiasko. Andre forsøkte seg med å bygge brukbare lokomotiver i årene som fulgte. I 1825 åpnet verdens første egentlige jernbane, den 40 km lange banen mellom Stockton og Darlington med lokomotivet Locomotion som første lokomotiv, bygget av George Stephenson. Det klassiske toget var dermed et faktum.
Etter hvert skjønte man at dette var tidens viktigste oppfinnelse på transportfronten, og jernbanetoget ble synonymt med modernisering og industrialisering. Toget ble en viktig forutsetning for den industrielle revolusjon fordi man med dette middelet kunne transportere store og tunge gjenstander over store avstander og på en brøkdel av tiden i forhold til eldre transportmetoder.
Jernbanetoget tar i bruk Newtons klassiske fysikks bevegelseslover og er slik sett en naturlig følge av sin tid. Stål mot stål gir minimalt med rullemotstand og særlig de første jernbanene ble bygget med minimal stigning på grunn av svake lokomotiver. Dermed er energien som skal til for å framføre et tog svært liten i forhold til forflyttet masse. Et tog bruker energi først og fremst for å få opp hastigheten, og dernest skal kun luftmotstand og friksjon overvinnes, men den siste er pga skinnenes jevnhet og hardhet svært liten. Allerede på 1920-tallet begynte man å forsøke å nyttiggjøre seg den store bevegelsesenergien som normalt ville gå til spille ved oppbremsing. Ved elektrisk jernbanedrift kan man anvende motorene som generatorer og sende strøm tilbake på ledningsnettet ved oppbremsing. Dette systemet var på barnestadiet på 1920-tallet da man forsøkte dette på bl.a. Ofotbanen, men er i dag standard teknologi. Energien som frigjøres at et tog som kjøre ned en stigning, kan benyttes av et annet tog som skal oppover et annet sted.
Det klassiske toget består av lokomotiv og vogner. Da elektriske motorer og forbrenningsmotorer etterhvert ble tatt i bruk på jernbanemateriell på 1900-tallet, ble det også mulig å plassere trekkraften på andre steder enn i et eget lokomotiv. Motorvognene så dagens lys. Disse kunne gå enkeltvis som en personvogn med motor, eller hvis trekkraften på motorvogna var kraftig nok, også trekke en vogn eller to. I nyere tid har man gått enda lenger og distribuert motorene på flere vogner slik at trekkraften er fordelt på hele togsettet. Flytoget på Gardermobanen har denne anordningen. Begrepet tog har dermed fått en litt annen betydning enn det opprinnelige lokomotiv + vogn(er).
Ved sporveisdrift betegner tog at det er flere vogner sammenkoblet og ikke en enkelt motorvogn.
Tog, en planmessig hendelse som tar i bruk transportmidler på skinner
I jernbanedriften betegner tog en hendelse og ikke i og for seg vogner og lokomotiver, men det at man kjører jernbanemateriell etter en kjøreplan fra stasjon A til stasjon B. Ved NSB/JBV har de ulike togene som kjører bestemte nummer som er unike innenfor et døgn. I jernbanedriften må man før man kan kjøre et tog både vite hvilken tidsplan (togrute) toget skal kjøres etter (hendelsen) og hvilket fysisk materiell som skal brukes i toget (transportmiddelet). Når man i togframføringer utveksler instruksjoner som "Klart for tog 41" så er det en beskjed til ombordansvarlig på tog 41, som hver dag går fra Oslo om morgenen til Trondheim og ankommer der tidlig på ettermiddagen, at togmateriellet kan sette seg i bevegelse, uansett hva slags lok og vogner eller motorvogner det akkurat den dagen består av.
Tog, mennesker i formasjon
Å toget betyr å skride fram på rekke, og likheten med jernbanetog er der. Noen fører an (lokomotivfunkjsonen) mens andre henger på som om de skulle gått på skinner bak. Begrepet finnes også som sammensetninger i språket: syttendemaitog, demonstrasjonstog, folketog.
Se også
