Sport

Article on other languages:

del.icio.us del.icio.us
Digg Digg
Furl Furl
Reddit Reddit
Rojo Rojo
Add to OnlyWire
En gresk statue av en diskos-kaster fra det andre århundre.
En gresk statue av en diskos-kaster fra det andre århundre.

Sport (et engelsk begrep hentet fra gammelfransk desport i betydningen adspredelse eller moro) viser til lek og fysisk aktivitet. På norsk brukes begrepet sport nær synonymt med idrett. Begge ordene omhandler fysisk utøvelse, ofte i form av konkurranser under fastsatte regler.

Idrett (fra norrøn opprinnelse der «id» betyr virksomhet eller aktivitet, og «drott» betyr kraft, styrke eller utholdenhet) viste opprinnelig til all form for høyt ansett dyktighet, herunder musikk, dikting og kunnskap om runeskrift, i tillegg til kroppslige prestasjoner. Senere tok den kroppslig utfoldelsen og de fysisk prestasjoner over begrtepet.

Sport er et mer omfattende begrep enn idrett. Forskjellen ligger i at idrett legger størst vekt på utøveren selv, egeninnsatsen og kontroll på egen kropp, som for eksempel friidrett, skiidrett, skøyteidrett, boksing, tennis, håndball og fotball. Sport derimot har gjerne et hjelpemiddel, redskap, fremkomstmiddel, eller dyr som en grunnleggende forutsetning. Eksempler er seilsport, motorsport og hestesport. Skillet mellom idrett og sport blir stadig mindre og i daglig språk brukes begrepene om hverandre.

Innhold

Historie

Idrettens historie strekker seg tusener av år bakover i tid, og trolig drev kineserne med idrettslige aktiviteter så tidlig som 4000 år f.Kr.[1] Gymnastikk ser ut til å ha vært populært i det gamle Kina. Statuer og monumenter fra faraoene vitner om at også de gamle egypterne drev med idrett som svømming og fisking.[2] Den egyptiske idretten inneholdt trolig også spydkast, høydehopp og bryting. Det gamle persiske riket drev med tradisjonell Iransk kampsport kalt Zourkhaneh.[3] Idretter med opphav i Persia er blant annet polo.

776 f.Kr - antikkens olympiske leker

For utdypende artikkel, se: Olympiske leker

Selv om mange idretter allerede var etablert før Antikkens Hellas var det den greske militære kulturen som tok grep om utviklingen av idrett og konkurranser. Idrett ble så sentralt i den greske kulturen at de olympiske lekene ble etablert, og arrangert hvert fjerde år i den lille byen Peloponnesus kalt Olympia[4]. Fra år 776 f.Kr. var lekene tett knyttet til religiøse ritualer og større folkefester. Sentrale konkurranseøvelser var løp, hopp og kast, men også boksing, bryting, og konkurranser til hest.

1500-tallet

Den første bruken av begrepet sport kom til i beskrivelsen av den britiske overklassens fritidsaktiviteter. Aktivitet for fornøyelsens skyld var et resultat av overklassens behov for adspredelse.

1800-tallet

Gymnastikk ble innført som begrep for aktiviteter der systematiske øvelser var ment å styrke kroppens muskler for helsemessig vinnings skyld. Dette stod i kontrast til idrettens konkurranser og resultatmåling av prestasjoner. Skillet mellom gymnastikk og idrett forsvant igjen ved at konkurranseaspektet gjennom turn, troppsgymnastikk og rytmisk gymnastikk fjernet gymnastikkens opprinnelighet. Gymnastikkens opprinnelige grunntanke ble opprettholdt gjennom militære øvelser i skolens kroppsøvelse og i mosjonsidrett.

Ulike ballspill fikk i denne perioden standardiserte regler for å samordne alle de ulike lokale variantene. Dette medførte at skoler kunne konkurrere mot hverandre. Organiserte klubber og foreninger hvor utøvere kunne samles, bygge egne lag og møte andre i til konkurranse i ulike aktiviteter ble etter hvert vanlig i Storbritannia. Denne britiske modellen ble spredt til resten av Europa og til USA. Aktivitetene overtok det gamle begrepet sport. Behovet for å kåre mestere kom naturlig, og lokale, regionale, nasjonale og etterhvert internasjonale mesterskap ble etablert frem mot århundreskiftet.

Den britiske gentlemansidretten ville ikke bli assosiert med den rå konkurranseidretten som fremstod blant sportsmen. Skillet mellom amatøridrett og professionell idrett ble tydeligere. Boksere og roere var gjerne yrkesutøvere, og mange mente dette ikke passet inn i et ideal om vennligsinnet kappestrid hvor man skulle vinne og tape med æren i behold.

1896 - de moderne olympiske leker

De olympiske ringer
De olympiske ringer

Med utgangspunkt i antikkens olympiske leker fikk Baron Pierre de Coubertin ideen om å etablere moderne leker. Han kom selv fra overklassen og amatøridretten skulle bli sentral i lekene der gentlemansidealet om at det viktigste er å delta stod i sentrum. Stiftelsen av den moderne internasjonale olympiske komité var i 1894, og lekene gjenoppstod i Hellas i 1896.

Sport og politikk

Se også: Sport og politikk og Olympiske leker og politikk

Sport og politikk sies ofte å være adskilt, spesielt i olympisk sammenheng. Historien viser noe annet. Sportslig suksess blir gjerne ansett som anerkjennelse av et lands politiske styring, og dermed landets regjering. Sammenhengen mellom sportslig suksess og et lands nasjonalsfølelse og identitetsbygging er så sterk at det synes vanskelig for politikere å holde dette adskilt.

Sommer-OL var på 1970-tallet og 1980-tallet ofte gjenstand for ulike former av boikott. Med slutten av den kalde krigen på 1990-tallet, ble «spenningsnivået» mellom øst og vest redusert, og det samme gjalt behovet for politiske merkeringer gjennom sport. Sikkerhetsovervåkning av større sportevenemang, særskilt i USA, ble trappet opp igjen etter Terrorangrepet 11. september 2001 2001 i USA.

I 2008 ble fotballkamper mellom danske og egyptiske ungdomslandslag i fotball ble avlyst etter at aviser igjen trykket kontroversielle Muhammedkarikaturer [5].

Idrett i Norge

Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug var Norges første landsomfattende idrettsorganisasjon, stiftet i 1861. Organiseringen av idretten var motivert av en politikk for styrking av det norske forsvaret. Centralforeningen lå da også sortert under Forsvarsdepartementet, noe den gjorde helt frem til 1929. Inn mot 1880-tallet ble også norsk idrett påvirket av den etablerte britiske sporten, og nye idretter kom til med krav om spesialisering og prestasjoner. Slike idretter var friidrett og gymnastikk.

Skiidretten er sagt å være den urnorske idrett. Det ble trolig konkurrert sporadisk mange år før de første organiserte løpene, men det som er kjent er at verdens første virkelige hopprenn ble arrangert i Husebybakken, en kombinert variant med både langrenn og hopprenn i 1879. Rennet ble kalt Husebyrennet og skulle bli en årlig skifestival. I 1892 ble rennene flyttet til Holmenkollen og er det vi i dag kjenner som tradisjonelle Holmenkollen skifestival.

De første organiserte klubbene i norge var skytterklubber, og den første skiidretten ble ofte organisert gjennom disse. 20. mai 1861 ble Trysil Skytte- og Skiløberforening stiftet som en kominert klubb, men det ble vanlig å skille disse mot slutten av århundret. Som eksempel var skiidretten i Bærum organisert gjennom Bærum skytterlag midt på 1860-tallet, men senere ble det vanlig at skiklubbene stod for seg selv, og 19. desember 1885 gjorde Bærumidretten som mange andre, og stiftet Bærums Skiklub.

Begrepet sport erstattet idrett i mellomkrigsårene, skisport, skøytesport og svømmesport ble vanligere begreper. Idrett ble mer brukt som et synonym for friidrett.

Se også

Referanse

  1. ^ Sportshistorie i Kina (engelsk).
  2. ^ Mr Ahmed D. Touny (EGY), IOC Medlem (engelsk).
  3. ^ Persiske krigere (engelsk).
  4. ^ Antikkens Olympiske leker (engelsk).
  5. ^ (NTB) (22. februr 2008). Tegninger førte til fotballboikott. Aftenposten. Besøkt 24. mars 2008.
Commons Commons: sport – bilder, video eller lyd
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Sport»

This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.

Giant Panda

Mercedes Car
James Bond Guide
This site monitored by SitePinger.net