S:

Liten s ble tidligere satt på to forskjellig måter: Lang s – ſ – var det vanlige tegnet for s. Rund s – s – ble brukt i slutten av ord, også i slutten av ledd i sammensatte ord. Dobbel s ble skrevet som sſ, unntatt i slutten av ord, hvor det ble skrevet som ſs. Denne bokstavkombinasjonen dannet ligaturen ß som fremdeles er i bruk i tysk skriftspråk.

Lang ſ gikk ut av bruk i antikva omtrent år 1800, etter at den britiske forleggeren John Bell begynte å gi ut bøker med bare rund s. Lang ſ har ikke gått ut av bruk i fraktur, men fraktur har stort sett gått ut av bruk – i Norge i begynnelsen av 1900-tallet.

Det latinske alfabetet

Grunnbokstaver:	Aa \| Bb \| Cc \| Dd \| Ee \| Ff \| Gg \| Hh \| Ii \| Jj \| Kk \| Ll \| Mm \| Nn \| Oo \| Pp \| Qq \| Rr \| Ss \| Tt \| Uu \| Vv \| Ww \| Xx \| Yy \| Zz
Modifiserte bokstaver:	Áá \| Ââ \| Ăă \| Ää \| Ąą \| Ćć \| Ĉĉ \| Čč \| Çç \| Ċċ \| Ďď \| Đđ \| Ðð \| Ěě \| Ęę \| Ėė \| Ĝĝ \| Ǧǧ \| Ğğ \| Ģģ \| Ǥǥ \| Ġġ \| Ĥĥ \| Ȟȟ \| Ħħ \| İi/Iı \| Íí \| Ïï \| Įį \| Ĵĵ \| Ḱḱ \| Ǩǩ \| Ķķ \| Ĺĺ \| Ľľ \| Ļļ \| Łł \| Ńń \| Ňň \| Ññ \| Ņņ \| Ŋŋ \| Őő \| Õõ \| Öö \| Øø \| Ǫǫ \| Ŕŕ \| Řř \| Śś \| Ŝŝ \| Šš \| Şş \| Șș \| Ṣṣ \| Ťť \| Ţţ \| Țț \| Ŧŧ \| Ŭŭ \| Űű \| Üü \| Ųų \| Ůů \| Ũũ \| Ŵŵ \| Źź \| Žž \| Żż
Ligaturer:	Åå \| Ææ \| @ \| CHch \| C'Hc'h \| Ǳǳ \| Ǆdž \| & \| GĦgħ \| Ƕƕ \| Ĳĳ \| Ǉǉ \| Œœ \| ß
Uvanlige bokstaver:	ſ \| Þþ \| Ƿƿ \| ĸ \| Ȝȝ \| Ʒʒ \| Ǯǯ
Spesielle tegn:	¶ \| ° \| ! \| ? \| ; \| % \| * \| " \| ' \| © \| ® \| $ \| € \| £
Diakritiske tegn:	´ \| ˝ \| ` \| ^ \| ˘ \| ¨ \| ¨ \| ¸ \| ~

S

Bruk

Lang og rund s