Richard M. Stallman:

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Richard Matthew Stallman, født 1953, vokste opp i den vestre delen av New York, De Forente Stater [1], hvor hans far jobbet innen trykkeri bransjen og moren jobbet som lærer. I et intervju med forfatteren Michael Gross i 1999 beskriver Richard Matthew Stallman selv sin barndom og oppvekst som en turbulent periode fylt med motsetninger mellom ham selv, lærerne og de andre elevene; "...I went to public school for six years, and then I went to private school for five years, and then I went to a public school again. I was a discipline problem. I was very upset and miserable, and kids used to tease me, and it would make me enraged. I never believed that adults were entitled to give me orders. I considered them to be like any other kind of tyrant; they just had power..." [2]. Tross sine holdninger, som kunne karakteriseres som introvert og til tider narsisistisk [3] av menneskene rundt ham, var han en intelligent gutt, noe også privatlæreren hans bet seg merke i. Det var spesielt på fagområdene fysikk og matematikk han utmerket seg (til tross for at han fikk toppkarakterer i flere andre fag og). Det er også verdt å merke seg at RMS skrev programkode på papir før han fikk tilgang til en datamaskin. Tolv år gammel (dvs. året 1965) fikk han utlevert en kopi av manualen til datamaskinen IBM 7094 og skrev sitt første program; En preprosessor for IBM 7094 maskinen i programmeringsspråket PL/I (Programming Language One [4]).

I 1970 påbegynte han sine studier ved Harvard, hvor han konsentrerte seg om matematikk og fysikk, til tross for sine programmeringskunnskaper: "... I could learn programming by doing it, and so I decided I would use my classes to learn something else ...". Forkjærligheten for programmering var allikevel en sterk drivkraft i RMS sitt liv; "...the joy that I had from being able to do programming and actually produce something..." [5]. Nettopp denne drivkraften førte ham til AI (Artificial Intelligence) laboratoriet ved MIT (Massachusets Institute of Technology) sommeren 1971. Det hele begynte med en henvendelse fra Stallman om å få se på datamaskinens (PDP-10) dokumentasjon, og som et resultat ble han tilbudt sommerjobb ved laben. En sommerjobb som evolverte, og som endte med at han arbeidet der i en ti års periode [5]. MIT Artificial Intelligence Lab ble et sted der Stallman møtte sine likemenn og hvor han kontinuerlig jobbet med å forbedre operativsystemet ITS (Incompatible Timesharing System). I denne perioden oppdaget han at det å kunne dele, da spesielt kildekode og datarelatert kunnskap, var en urokkelig kilde til utvikling: "...We did not call our software "free software," because that term did not yet exist; but that is what it was. Whenever people from another university or a company wanted to port and use a program, we gladly let them. If you saw someone using an unfamiliar and interesting program, you could always ask to see the source code, so that you could read it, change it, or cannibalize parts of it to make a new program..."[6]. På tidlig 80-tallet var det en rekke hendelser som medførte at Richard Matthew Stallman i årene som kom, skulle velge sin egen vei. Det begynte med at datamaskinene som ble brukt på MITs AI lab , PDP-10, ikke lenger brukte ITS men en proprietær versjon, som hindret innsyn i kildekoden. På grunn av dette forsøkte Greenblatt, Stallmann, og flere seg på å danne et firma som i følge Greenblatt skulle være et "...'hacker company'..."[7] som de kalte LMI (Lisp Machine Inc). De skulle basere seg på å lage maskinvare som hovedsaklig skulle kjøre LISP (raskere og mer effektivt enn den eldre PDP-10). Mange ved MITs AI laben stolte ikke på Greenblatt sine forretningsegenskaper samtidig som et firma ved navnet Symbolics ansatte de (fleste) som tidligere arbeidet ved AI laboratoriet. For Stallmann var dette et slag under beltestedet og rett foran øynene på ham opplevde han at hackermiljøet ble brutt ned: "...When the AI Lab bought a new PDP-10 in 1982, its administrators decided to use Digital's non-free timesharing system instead of ITS on the new machine. Not long afterwards, Digital discontinued the PDP-10 series. Its architecture. elegant and powerful in the 60s, could not extend to the larger adress spaces that were becoming feasible in the 80s. This meant that nearly all of the programs composing ITS were obsolete. That put the nail in the coffin of ITS; 15 years of work went up in smoke..."[8].

Som et svar på de proprietære operativsystemene, og ifølge det Stallman selv kaller Symbolics sin destruksjon av hackermiljøet ved MITs AI Lab, bestemte han seg for å gjennomføre sin visjon: Et åpent operativsystem som skulle gi brukerne full frihet. Lite hadde han hørt om UNIX, men valgte å gjøre sitt eget operativsystem UNIX kompatibelt slik at programmer lett kunne oversettes og brukerne fikk et system de var vant til å bruke. Navnet på prosjektet ble GNU , som står for GNU is Not Unix (Et rekursivt ordspill som stammer fra en programmeringsteknikk kjent som rekursjon) [9]. Stallman innså raskt at det også var nødvendig, om GNU skulle bli en suksess, at verktøy som tekst editor, kompilator, etc også fulgte med. I januar 1984 sa han opp stillingen ved MIT og påbegynte GNU prosjektet. Takket være Prof. Winston, forskningsleder ved MIT AI Labs fikk Stallman fortsatt tilgang til laboratoriets maskiner og fasiliteter. GNU Emacs (Editing MACroS) var det første programmet han utviklet slik at han kunne skrive og redigere kildekode på UNIX systemer (Opprinnelig utviklet for PDP-10 i 1975). I 1984 påbegynte han utviklingen av GCC eller GNU C Compiler, som oversetter programkode fra C til maskin utførbar kode, slik at han (og andre) kunne skrive og kompilere programmer til det nye systemet[10]. GCC ble roset av brukerne og viste seg å være en av de bedre kompilatorene, dessuten var den gratis og ikke minst basert på åpen kildekode. Det eneste som manglet nå for at GNU skulle kunne bli et fullverdig operativsystem var en kjerne som kunne håndtere inn- og ut data. Dette skulle vise seg å være en vanskelig oppgave, men allikevel, Stallman begynte sitt arbeid på kjernen som skulle gå under prosjektnavnet GNU Hurd. I en annen kant av verden, nærmere bestemt Finland, hadde Linus Thorvalds nettopp sluppet sin mikrokjerne: Linux 0.12, året var 1992. Denne kjernen ble gitt ut under GNU GPL og komplementert med GNU verktøyene var i seg selv et fullverdig operativsystem og resultatet ble GNU/LINUX, et fritt operativsystem som fullførte Stallmans visjon (selv om GNU Hurd aldri ble en implementert del av dette).

FSF eller Free Software Foundation ble opprettet først i 1984 av Stallman som et styringsorgan for finansiering og utvikling av fri programvare. I 1989 stod de også for utviklingen av et meget viktig dokument som omhandler bruk av GNU programvare; GNU GPL (General Public License - per idag er det versjon 3 som er gjeldende). I hovedsak utformet av Stallman, beskriver denne lisensen om hvordan man skal beskytte friheten i dataprogrammer og formater. "... "Free software" is a matter of liberty, not price. To understand the concept, you should think of "free" as in "free speech," not as in "free beer." Free software is a matter of the users' freedom to run, copy, distribute, study, change and improve the software. More precisely, it refers to four kinds of freedom, for the users of the software:

De overnevnte fire friheter er hovedsaklig kjernen i GNU GPL hvor de er omhandlet i spesifikk detalj.

Richard Stallman besøkte Norge i september 2004, og holdt en rekke foredrag rundt om i landet.

1. Moody, Glyn. 2002. REBEL CODE : Linux and the open source revolution (Pengiun books ISBN:0-14-029804-5), 14.

3. Nikolai Bezroukov. Portraits of Open Source Pioneers. Ch.3 Prince Kropotkin of Software (Richard Stallman and War of Software Clones), Chapter I: Philosopher http://www.softpanorama.org/People/Stallman/philosopher.shtml (Aksessert 17.10.07 Kl.19.35)

5. Moody, Glyn. 2002. REBEL CODE : Linux and the open source revolution (Pengiun books ISBN: 0-14-029804-5), 15.

6. Stallman, Richard M. Free Software Free Society: Selected essays of Richard M. Stallman ed. Joshua Gay (GNU Press, FSF ISBN: 1-882114-98-1), 15.

7. Moody, Glyn. 2002. REBEL CODE : Linux and the open source revolution (Pengiun books ISBN:0-14-029804-5), 17.

8. Stallman, Richard M. Free Software Free Society: Selected essays of Richard M. Stallman ed. Joshua Gay (GNU Press, FSF ISBN: 1-882114-98-1), 15.

9. Moody, Glyn. 2002. REBEL CODE : Linux and the open source revolution (Pengiun books ISBN:0-14-029804-5), 14.

11. Stallman, Richard M. Free Software Free Society: Selected essays of Richard M. Stallman ed. Joshua Gay (GNU Press, FSF ISBN: 1-882114-98-1), 15.

Se også

Eksterne lenker

Denne data- og personrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.