Island:

Island (Lýðveldið Ísland) er en republikk som ligger på en øy i nordatlanteren like syd for polarsirkelen.

Geografi

Island er verdens attende største øy og ligger like sør for polarsirkelen, omlag 1000 km vest for Norge. Øya ligger på den midtatlantiske ryggen hvor de eurasiatiske og nord-amerikanske kontinentalplatene glir fra hverandre. Øya ligger også over et såkalt varmepunkt. Disse forholdene gjør området geologisk svært ustabilt med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Figur 1. viser hvor den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men den geologiske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming, kraftproduksjon og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavík har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak.

Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret av fjorder og innlandet som for en stor del består av fjellområder, lavaørkener og isbreer. Befolkningen bor stort sett langs kysten, særlig i området rundt Reykjavík sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler.

Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11°C i juli og -1°C i januar. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavík har om lag samme årsnedbør som Oslo, men like mange dager med regn som Bergen.

Politikk

Det islandske parlamentet Alltinget har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne velger på parti som i Norge. Etter valget kommer partilederne sammen for å utpeke statsminister som skal lede regjeringen. Hvis partilederne ikke blir enige kan presidenten, som velges for fire år og har en lignende rolle som den norske kongen, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd.

Aktuelle tema i islandsk politikk har vært EU-saken, USAs militærbase på Keflavik og økonomisk politikk.

Administrativ inndeling

Økonomi

Islandsk økonomi har i de siste årene blitt noe mindre avhengig av fiskeriene. I 1970 sto fisk for hele 90 % av eksportinntektene, dette har gradvis blitt redusert, men står fortsatt for nesten 40 % av eksportinntektene. De er dermed fortsatt sårbare for svingninger i fiskebestand og priser på verdensmarkedene. Av Islands ca. 180.000 yrkesaktive personer jobber ca. 7.200 med jordbruk og fiske (2007). Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svinginger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme har dannet grunnlaget for satsing på aluminiums- og ferrosilisiumsverk. Andre vekstnæringer de siste årene har vært programvareutvikling, bioteknologi og bank- og finansnæringen. De største handelspartnerne er Nederland, Storbritannia, Tyskland, Spania, Japan og USA (eksport). De importerer mest fra Tyskland, Sverige, USA, Danmark og Norge.

Også turismen har vokst på 2000-tallet; eksportverdien av turistnæringen har økt fra 30,5 millioner ISK i 2000 til 47 mrd ISK i 2006. Antall overnattingsdøgn fra utlendinger økte fra ca. 586.000 i 2000 til 1.015.000 i 2007. Nesten 20% av disse var fra Storbritannia; britene hadde nesten 194.000 hotelldøgn her i 2007. Den nest viktigste nasjonaliteten, målt i antall hotelldøgn, er USA, med ca. 106.000 hotelldøgn i 2007.

Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste rådretten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island.

Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-tallet. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999^[1], noe som gir en årlig prisvekst på 2,7%. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 90-tallet, med en nedgang på over 3% i 1992, men også flere år med vekst på 5-6%. I perioden 1996 til 2000 hadde Island en vekst på over 4% hvert år.^[2]

Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 90-tallet. Islands sentralbank devaluerte den islandske kronen med 6% i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i 1998-99.^[3]

På 2000-tallet har den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen har fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 har bidratt til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarer over 30% av Islands BNP i 2003.

Imidlertid har Island fått store problemer i 2007-08, bl.a. på grunn av en overoppheting i økonomien og subprime-lånekrisen. Finanssektoren har blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90% av den islandske børsen i starten av 2008^[4], og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP^[5]. Dette gjør at finansnæringen påvirker økonomien i stor grad.

I et foredrag for Kredittilsynet i april 2008 peker sentralbanksjef Ingimundur Fridriksson på tre faktorer som årsak til overopphetingen av den islandske økonomien^[6]:

Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken har holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9% i 2006, 5,9% i 2007 og over 6% fra januar til april 2008. Dette overstiger inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5%. Sentralbankens utlånsrente steget gradvis fra 2004, og har i april og mai 2008 derfor ligget på 15%. Dette er det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989.

Problemene har også gått utover verdien av den islandske kronen; Mål imot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006.