Bystatus

Bystatus innebærer at en kommune, et tettsted, et område eller liknende kalles for «by». Det formelle innholdet som følger med bystatus varierer fra land til land, og gjennom historien. At et sted har status som by betyr historisk sett at det har oppnådd denne status gjennom en allmenn aksept (sedvane) (i de fleste land frem til renessansen), eller at det fikk det som en fyrstelig/kongelig gunstbevisning/markedsplan.

Byer er knyttet til handelsvirksomhet, og retten et lokalsamfunn fikk til å kalle seg by ved å inneha såkalt bystatus var nær knyttet til retten til å drive handel, og ønsket en nasjonalstat, representert ved statsoverhodet, hadde til å regulere og skattlegge handelsvirksomhet.

Norge

For middelalderbyene er bystatus ofte ukjent.

I enevoldstiden fra 1660 ble bystatus gitt av Kongen i form av kjøpstadsrettigheter, til tettsteder som gjerne lå ved havner hvor trelast og fiskeprodukter ble utskipet. Stedene fikk navn som ladested eller kjøpsted. Kjøpstadsrettigheter innebar utvidet selvstyre, med rettsvesen og forvaltning, og enerett (monopol) til å drive næringsvirksomhet i det omkringliggende området. En viktig hensikt med å regulere næringslivet på denne måten var kontroll med skatteoppkreving til staten.

Fra ca. 1850 er denne reguleringen av næringslivet mer og mer opphevet, og med det fikk også kjøpstadsrettigheter og formell bystatus knyttet til dette redusert verdi. (Det man i dag kjemper for er vinmonopolutsalg^{[trenger referanse]}).

Fra og med 1993 kan et kommunestyre selv vedta at hele kommunen eller ett eller flere tettsteder i kommunen skal kalles for by. Fra kommuneloven^[1] kan vi lese i § 3, 5.ledd:

Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.

Engelsktalende land

Generelt for engelsktalende land er at man har flere typer byer – town og city, samt flere betegnelser for tettsteder og bygder som township, village og hamlet. Begrepene oversettes ofte som henholdsvis «småby» og «storby», samt bygdesentrum, landsby og bygd. men størrelsen er ikke alltid en indikasjon på status. Flere byer som har status som city er små etter dagens målestokk, og fikk sin status i en tid hvor de var store relativt sett, eller som en slags belønning. Man finner også eksempler på towns som er store, men som av forskjellige grunner ikke har oppnådd den høyere statusen. Dette gjelder for eksempel noen av de nye byene i England, som ble opprettet på 1960- og 1970-tallet; enkelte av disse har vokst seg store, men flere har ennå ikke fått hevet sin status.

Storbritannia

Bystatus innvilges av monarken i et kongelig charter. For å oppnå status som city kreves det normalt noe spesielt, som for eksempel at det ligger en katedral i byen. Byer som fikk status som city i middelalderen kan være små; den minste er St David's i Wales, med omkring 2000 innbyggere (2004), som er city nettopp fordi den er en katedralby. På den annen side er det ikke et absolutt krav at man har en katedral; dette gjelder f.eks. Milton Keynes. For å oppnå status som town, i motsetning til landsby (village eller hamlet) var kriteriet normalt at det fantes et etablert marked.

I Skottland brukes fortsatt betegnelsen burgh på enkelte historiske byer. Disse har samme status som en town ellers i Storbritannia.

I flere engelske byer har man en spesiell situasjon hvor et distrikt har fått status som city, mens det fortsatt eksisterer flere byer (towns) og landsbyer innenfor denne enheten. De gamle enhetene har da gjerne et visst selvstyre, tilsvarende det bydeler kan ha andre steder, mens storbyen har et overordnet ansvar.

USA

De ulike delstatene, føderale områder og autonome områder bruker bybegrepet ulikt, og ettersom de er ulike jurisdiksjoner er det også ulike juridiske innhold. Hovedsaklig finner vi i i hvert fylke (county) en (eller flere) by(-er) (town), bysammenslutning(-er) (township) [en geografisk størrelse på 100 kvadratkilometer (el. eg. 9,6 km x 9,6 km)], landsby(-er) (village) og grend(-er) (hamlet). En spesiell betydning har ordet city, opprinnelig var dette i England en stiftsby med domkirke som var city, eller byen var city etter kongelig brev. Noen av byene i USA fikk kongebrev som city (før USA ble konstituert), og disse byene, samt noen som har fått betegnelsen av sine delstater, kaller seg nå city. Det er ikke noe krav om størrelse. I New England er fylket bare en administrativ enhet med lensmann (sheriff), mens styret foretas av byen (town). Ellers er fylket (county) det man kan sammenligne med en norsk kommune. (Selv om mange countys er større enn mange norske fylker). I enkelte jurisdiksjoner har man boroughs, som nærmest er å betrakte som byer på størrelse med et fylke.

Bystater

Middelalderens bystater var et godt eksempel på at byer i visse tilfeller endog erklærte seg selvstendige, uavhengige av en nasjonalstat. Dette viser at byene er opprinnelig et dynamisk verktøy i en nasjons utvikling, under merkantilismen forsøkte fyrstene å monopolisere bydannelser, og begrepet "bystatus" kom til. Nå var bybenevnelsen en fyrstegave.

Se også

• By
• Landsby
• Tettsted
• Bergstad
• Hovedstad
• Liste over norske byer
• Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse

Eksterne lenker

• Staverns bystatus
• Kolvereids bystatus
• Intervju med Nærøys borgermester 2002

Referanser

1. ^ Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)