Bassgitar

Article in other languages:

Broom icon.svgOpprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Firestrengs precision bass, også kalt P-Bass

Bassgitar (også kalt elektrisk bass, eller bare bass) er et strengeinstrument som hovedsakelig spilles med fingrene, tommelen eller et plekter.

Innhold

Historie

Bassgitaren ble oppfunnet av Leo Fender i 1951, i det fremdeles eksisterende selskapet Fender. De laget en bass som ble kalt Precision bass. Navnet Precision kom av at bassen hadde tverrbånd som delte inn halsen i nøyaktig tonehøyde. Dermed ble den lettere å spille rent på enn en (båndløs) kontrabass.

Bassen

En AX Stagg fretless hals

Det finnes to grunntyper av el-bassen, båndbass (engelsk: fretted) og båndløs (engelsk: fretless).

Båndbass

Båndbass er utstyrt med bånd av metall som ligger opp langs halsen. Dette er det samme båndsystemet som er å finne på mandoliner eller gitarer. Båndene gir en klar, metallisk og solid tone, og er også nødvendig til en spesiell fingerteknikk kalt slapping. Båndbassen er den vanligste begynnerbassen ettersom at det er lettere å spille rent.

Fretless

En fretlessbass har ingen bånd, men i stedet en glatt hals likesom en kontrabass eller fiolin. Lyden i en fretless bass er mye mykere enn i båndbassen. Denne bassvarianten krever mer presisjon for å få en ren tone.

Begge variantene er vanlige og har forskjellige bruksområder i forskjellige musikksjangre. Den fretlesse bassen utmerker seg spesielt til jazz, men båndbassen er også mye brukt her. Båndbassen er nok den vanligste bassen i de andre musikksjangrene.

Spillteknikk

Det finnes to vanlige spillteknikker. Spilling med fingrene og spilling med plekter.

Plekter

Plekterbruk på bass minner om plekter bruk på gitar. Forskjellen er at det som oftest bare blir brukt "downstrokes". Dette er klart individuelt fra bassist til bassist. Plekter på bass gir bassen en diskant og hard lyd. Det er lettere å spille raskere enn med vanlig fingerbruk, og lyden blir jevnere. Denne teknikken kalles pick.

Fingerteknikk

Vanlig fingerteknikk

Med vanlig fingerteknikk på bass brukes ideelt pekefingeren og langfingeren. Denne teknikken gir en rundere lyd enn plekterbruk, og gir mer kontroll og frihet. For eksempel kan du spille på flere strenger samtidig.

Slapping og Popping

Slapping er en fingerteknikk med tommel og pekefingerbruk. Teknikken går ut på å slå håndleddet, med tommelen først, mot basstrengene. For så å plassere pekefingeren under strengen og dra ut. Dette kalles Popping. Dette fører til at strengene vibrerer ut og inn mot bassen, og strengene treffer båndene. Dette skaper en hard og skarp lyd. Denne spillestilen er ofte brukt i musikksjangeren funk. Ett eksempel på en som bruker denne spillestilen, er Johan Asmundsson, som er bassist i Mezzoforte.

Tapping

Likedan som på gitar, kan man 'tappe' på instrumenthalsen. Dette vil si å presse fingrene hardt ned på strengen så den ligger imellom fingeren din og båndet. Her kan begge armene brukes. Enten sammen med hammer-on's og pull-off's, flerstemt eller polyfonisk.

Strengeoppsett og stemming

En elektrisk 5-strengers Warwick bassgitar

4 strenger

Vanligvis har en bass fire strenger.

  • E - A - D - G — vanlig stemming
  • D - A - D - G — alternativ stemming, også kalt drop-D.
  • H - E - A - D — alternativ stemming, hvor man bruker de fire dypeste strengene fra en 5-strenger

Den vanlige stemmingen er tilsvarende den som blir brukt på en kontrabass. De fire tonene tilsvarer også de fire dypeste strengene på en vanlig gitar, bare en oktav lavere.

5 strenger

Videre finnes det bassgitarer med fem strenger.

  • H - E - A - D - G — vanlig stemming
  • E - A - D - G - c — alternativ stemming

Femstrengsbassene ble lagd får å konkurrere med 70-tallets synthesizere som kom mye dypere enn den tradisjonelle firestrengs bassen.

6 strenger

I tillegg finnest det også seksstrengs basser.

  • H - E - A - D - G - c — vanlig stemming
  • E - A - D - G - h - e — alternativ stemming som er lik gitarens, bare en oktav dypere

Andre strengoppsett

Som ved alle andre strengeinstrument finnes det basser med et mer «eksotisk» antall strenger, som tostrengere, trestrengere, sjustrengere osv. Etter prinsippet fra tolvstrengers-gitaren finnes det også dobbelkorige el-basser, som for hver grunnstreng har en oktavstreng (eller to eller tre, for trekorige og firkorige basser) som klinger med. Basser med bare en eller to strenger produseres også for de med spesielle behov (populært innen noen typer surf-rock, funk, punk og hardcore).

Elektronikk

El-bassen er utstyrt med magnetiske eller elektroniske pickups, som fanger opp vibrasjonen fra strengene. Moderne el-basser har gjerne «aktiv» elektronikk, som er utstyrt med en batteridrevet forforsterker som er innebygget i bassen. Med denne teknologien får man bedre gjengivelse av overtoner, og man kan heve eller senke de høye og dype tonene. Med passiv elektronikk kan man bare senke de høye eller dype tonene. I det siste har det dukket opp optiske systemer basert på piezoelektrisitet, som gjør det mulig å bruke ikke-magnetiske strenger.

For å få høyt volum på en el-bass må man ha en bassforsterker («bass amp»), som bassen er forbundet til via en jack-kabel eller en XLR-kabel.

Se også

Eksterne lenker

  • Gitarnorge.no - Et norsk nettsted hvor man kan lære å spille gitar og bassgitar ved hjelp av artikler, guider og et forum fullt av gitarister.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Bassgitar»

Questions for article:

This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.


IHS Europe: Infrared Heating Systems for Home and Business.