Astma

Article in other languages:


Astma Klassifikasjoner og eksterne ressurser
Astma-inhalator
ICD-10 kode:	J45
ICD-9 kode:	493
ICPC-2:	R96
OMIM	600807
DiseasesDB	1006
MedlinePlus	T2
eMedicine	med/177
MeSH	C08.127.108

Astma bronkialis, eller reversibel obstruktiv luftveissykdom, er en betennelsessykdom i de nedre luftveiene. Sykdommen er kronisk og gir økning i luftveienes overømfintlighet. Under et anfall av astma får man åndenød (respirasjonssvikt), gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tungpust eller økende surkling. Barn får ofte brekning som følge av anfallet. Det er mange forskjellige faktorer som kan utløse astmaanfall, blant annet allergi, tobakksrøyk, støv, rå luft, kulde, fysisk aktivitet eller sterke lukter. Mellom anfallene virker pusten normal, selv om betennelsen alltid vil være tilstede.

Forløp

Anfallet skyldes krampaktig sammentrekning av de små luftrørsgreiners muskulatur og ytrer seg ved hvesende åndedrett, piping i brystet (særlig på utpust) og hoste. Det opptrer hevelse (ødem) i luftveiene som gir innsnevring og derfor tyngre åndedrett. En astmatiker lager mer slim i bronkiene og vil derfor få en plagsom hoste. Alvorligheten av sykdommen kan anslås gjennom spirometri, måling av lungekapasitet. Man kan dele alvorligheten inn i fire kategorier:

Få plager, en gang per uke, nattlige plager sjeldnere enn to ganger per måned
Mild astma, nesten daglige plager, mer enn to ganger nattlig per måned
Moderat astma, daglige anfall som begrenser fysisk aktivitet; ukentlige anfall om natten
Tung astma, flere gang per dag med svært begrenset fysisk aktivitetsnivå

Astma ligner mye på KOLS, men skiller seg ut fra denne ved høyere grad av reversibilitet. Astma hos voksne som inkluderer anstrengelsesutløste episoder blir gjerne regnet med under paraplydiagnosen KOLS, og mange astmatikere utvikler etter hvert kronisk bronkitt.

Det er viktig å huske at barn med mild astma har god prognose. Rundt halvparten av barna blir kvitt sykdommen i puberteten.^[1]

Utløsende faktorer

Et anfall kan utløses av forskjellige årsaker:

Atopisk allergi, som utløses av allergener fra pollen i gress, bjørk, burot, muggsopp, husstøvmidd, mel (såkalt «bakerastma») m.m., eller allergener som utløser såkalt pelsdyrallergi.
stoffer som irriterer luftveiene (tobakksrøyk, støv, eksos, svoveldioksid, parfyme og andre sterke lukter)
kulde og tåke, sterk fysisk aktivitet (fordi man inhalerer kald luft)
luftveisinfeksjon
visse medikamenter kan gi muskelkrampe, for eksempel enkelte hjertemedisiner, acetylsalisyl, medisiner for leddgikt, penicillin.
hormonforandringer i kroppen (kvinner under svangerskap), i puberteten kan astmaen bli mildere
stress

Såkalt yrkesastma (se egen hovedartikkel), dvs. arbeidsrelaterte obstruktive lungesykdommer kan ses på som en egen årsaksgruppe for astma.

Behandling

I dag har man ingen medisin som helbreder astma. Derimot kan man gi medikamentell behandling som reduserer betennelsen. Denne vil i dag gi de fleste lange perioder med lite eller ingen plager. Behandlingen retter seg etter den enkelte pasients spesielle behov.

Demping av anfall med luftrørsutvidere (bronkodilatorer). Ved tung pust inhaleres adrenalin-lignende (β₂-agonister) stoff som virker raskt (1-5 minutt) og varer i 4 (salbutamol), 6 (terbutalin) eller 12 timer (formoterol), avhengig av stoff. Adrenalin kan eventuelt gis ved alvorlige anfall.
Demping av betennelse med glukokortikoider som tas regelmessig. Anti-leukotriener virker likeså dempende hvis plagene er utløst av leukotriener.
Demping av allergi. Anti-histaminer hemmer den allergiske reaksjon forårsaket av histamin.
Varmemasker hjelper til å varme luften før innånding og derved redusere farene for å utløse anfall.
Renluftsdusj som fjerner allergener fra pustesonen på nattestid[1].

Det er mye en kan forsøke å gjøre av ikke-medikamentelle tiltak for å unngå astma-anfall. Det viktigste er kanskje å drive regelmessig fysisk aktivitet da dette øker lungekapasiteten og på den måten også øker den generelle kapasiteten.^[2]

Utbredelse

Sykdommen kan starte i alle aldre, men etableres oftest i barneårene. Anslagsvis 50 % av barna vokser astmaen av seg. Gutter har større risiko for å få astma enn piker. Man anslår at 10 % av barn i Norge lider av sykdommen. Blant voksne er det 7 % av menn og 5 % av kvinnene som har astma (2005). Utbredelsen av sykdommen internasjonalt er tre ganger så stor i 2005 som i 1950, og øker mest i industrialiserte land. En mulig forklaring er at barn i dag har svakere immunforsvar. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at 150 millioner mennesker globalt lider av astma. I Norge har vi Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) med over 20000 medlemmer.

Referanser

^ Astma, en oversikt. Pasienthåndboka.no. Besøkt 13. september 2007.
^ Anstrengelsesutløst astma. Pasienthåndboka.no. Besøkt 13. september 2007.

Eksterne lenker

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Astma»

Kategori: Sykdommer i åndedrettssystemet

Questions for article: asma anfall, asma bolest, asma bronkiale, asma bronkialis, asma-bolest, asthma anfall, asthma uraemicum, astma, astma telovadba, bolest-asma, bronchine

This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.

IHS Europe: Infrared Heating Systems for Home and Business.