Økologi

Økologi er læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet. Faget er dermed en del av biologien, men har også mange berøringspunkt med andre vitenskaper, som geologi, geografi, kjemi og også samfunnsvitenskapene.

Utenfor biologien har «økologi» fått en tilleggsbetydning, som bare delvis har med vitenskapen økologi å gjøre: Spesielt adjektivet «økologisk» brukes ofte som omskrivning før «miljøvennlig» eller «bærekraftig».

Ordet økologi

Ordet økologi stammer fra to greske ord; Oikos [οίκος] som betyr hushold og Logos [λόγος] som betyr læren om.

Økologiens miljøbegrep

Når økologi defineres som læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet, må man være klar over hva økologien legger i begrepet «miljø». Miljø betegner i økologiens sammenheng en rekke vidt forskjellige faktorer:

• abiotiske miljøfaktorer
  • klima (temperatur, nedbør, lysmengde osv.)
  • topografi (høyde over eller dybde under havet, helningsvinkel og -retning osv.)
  • jordsmonn
  • kjemiske faktorer (oksygen- og saltkonsentrasjon, næringsstoffer osv.)
  • mekaniske faktorer (vind, strømning osv.)
• biotiske miljøfaktorer
  • interaksjon med organismer av samme art
  • interaksjon med organismer av andre arter
• antropogene (menneskeskapte) miljøfaktorer
  • utslipp av gift-, gjødsel- og andre stoffer (svoveldioksid, fosfater, karbondioksid osv.)
  • direkte inngrep (jakt, hogst, beite osv.)

Helheten av en organismes relasjoner eller interaksjoner med miljøet betegnes som organismens nisje.

Økologiske interaksjoner

Interaksjoner står sentralt i økologien. Det som menes med interaksjon er at individer på en eller annen måte påvirker andre individer – enten av andre arter eller artsfrender. En nyttig inndeling av former for interaksjon tar utgangspunkt i om interaksjonen er fordelaktig (+), negativ (–) eller nøytral (0) for de involverte partene. Den følgende listen gir en oversikt med fagord og lenker:

• (+ / +):mutualisme (symbiose; «samarbeid» til gjensidig nytte)
• (+ / 0): kommensalisme
• (+ / –): predasjon (rovdyr–bytte-relasjon) eller
  parasittisme (snylter–vert-relasjon)
• (0 / 0): nøytralisme
• (0 / –): amensalisme
• (– / –): konkurranse

Økologiens fagområder

En grov inndeling av økologien gir de følgende delgrenene:

• Autøkologi undersøker enkeltindividers relasjoner og tilpasninger til miljøet. Begrepet autøkologi brukes nesten ikke lenger, men er et nyttig overbegrep over de økologiske forskningsgrenene der enkeltindividet står i sentrum:
  • evolusjonær økologi,
  • funksjonell økologi,
  • økofysiologi.
• Populasjonsøkologi undersøker dynamikken til populasjoner, og hvordan disse kan forklares ut ifra miljøbetingelsene. (En eldre betegnelse på dette er demøkologi.)
• Samfunnsøkologi undersøker interaksjonene i økologiske samfunn, altså mellom ulike arter. (En eldre betegnelse på dette er synøkologi.)
• Systemøkologi er på en måte «samfunnsøkologi på høyt nivå», dvs. at den undersøker funksjonen av økosystemer.
• Makroøkologi leter etter økologiske lovmessigheter på tvers av ulike økosystemer.
• Geoøkologi undersøker interaksjoner i det abiotiske miljøet (f.eks. mellom mikroklima, hydrologi og jorddannelse).
• Humanøkologi undersøker effekten av andre organismer på mennesket, men også menneskets påvirkning av miljøet.
• Landskapsøkologi setter sammen systemøkologi, geoøkologi og humanøkologi til en omfattende beskrivelse av prosessene som former et landskap.
• Bevaringsøkologi undersøker hva som skal til for å bevare arter fra å dø ut. Bevaringsøkologi kan ses på som en integrasjon av populasjonsøkologi med humanøkologi.

Se også

• Naturforskning
• Politisk økologi
• Økologisk bæreevne
• Økologisk fotavtrykk
• Økologisk landbruk
• Økologisk suksesjon
• Økomarxisme